Store Norske Leksikon  definerer nyttevekster som: «vekster som kan brukes til føde eller som råstoffer». Denne definisjonen skiller ikke mellom dyrkede og viltvoksende vekster. Norges sopp- og nyttevekstforbund har imidlertid lang tradisjon i å bruke begrepet nyttevekster om spiselige, ville vekster. I heftet «Grønne, ville nyttevekster i Norge» gis det ingen streng definisjon av begrepet, men at nyttevekster handler om «det som til enhver tid høstes ute i naturen og som tas til bruk til mat og andre formål». 

​

I Sankeportalen bruker vi stort sett nyttevekst-begrepet om spiselige ville vekster. Vi beskriver imidlertid også noen spiselige arter av hageplanter.

​

NB! Vi omtaler også giftige arter under nyttevekster. De fleste av dem er forvekslingsarter til spiselige arter, men noen omtales også fordi det er viktig å ha oversikt over de giftigste artene. Det å kunne de aller giftigste artene kan faktisk gi en økt trygghet når du skal lære deg stadig flere av de spiselige. De giftige artene er merket spesielt her i Sankeportalen.

​

Hva som er spiselig på en typisk nyttevekst er svært variabelt. Det kan være rot, stengel, blad, blomst eller frø. Hos noen arter er det en bestanddel som kan spises (f.eks roten til sisselrot), hos andre kan det være hele planten (f.eks løvetann).

​

Ofte er det et begrenset tidsvindu for når du kan sanke en nyttevekst. Våren er høydepunktet til mange nyttevekster, særlig «ugress-artene». (lenke til ugress under ordforklaringer). Da er de unge bladene myke, ekstra næringsrike og har mindre bitterstoffer. Når planten vokser til blir i mange tilfeller både stengel og blader stivere med mere harde fibre, og smaken på bladene blir bitrere.

​

Det finnes likevel nyttevekster som kan spises gjennom hele sesongen, og noen kan du klippe ned så de får nye skudd. Om høsten kan du sanke bær, frø / nøtter og røtter fra noen nyttevekster.

​

Å bli trygg på ulike arter av nyttevekster kan ofte fortone seg som mye vanskeligere enn å bli trygg på matsopp. Mange nyttevekster inngår også i begrepet ugress, og de fleste mangler de store og iøyenfallende kronbladene på blomstene. I praksis leter vi oftest etter grønne blader. Dermed er det viktig å lære seg noen grunnleggende kunnskaper om former på blader, stengler og (de ofte små) blomstene. Dette kalles morfologi på fagspråket. Størrelse på planten og voksested er også viktig informasjon. Vi tenker ofte på blomster som vekster med store og fargerike kronblader. Mange nyttevekster har blomster med små kronblader og er ikke utpreget fargerike. Det er likevel lurt å studere formen, fargen og sammenstillingen av de (ofte) små blomstene da dette også gir verdifull informasjon om arten, og kan skille forvekslingsarter fra hverandre. (Lenke til morfologi)

​

I en oversikt over nyttevekster vil det også bli med arter som ikke er hjemmehørende i norsk natur men som er innført av ulike årsaker og som siden har spredt seg. Mange av disse artene står på det som tidligere ble kalt «svartelisten» til Artsdatabanken, men som nå kalles fremmedartsliste. Artene på denne listen som kan spises eller brukes på annen måte er det bare å høste så mye som mulig av.

​

En del andre spiselige arter er på rødlisten til Artsdatabanken, det vil si at si at arten er truet eller potensielt truet. Ramsløk kom nylig inn på rødlisten, mye på grunn av oversanking i noen områder på Østlandet og utenfor Trondheim. Artene på rødlisten er ikke alltid fredet, men man skal være svært varsom med sanking i en del områder. Det er også svært viktig å være klar over at det er strengt forbudt å sanke planter i naturreservater!

​

For mange arter som ikke er på fremmedartslisten bør du også tenke bærekraftig sanking. Ikke rensk et helt område for en art, og pass særlig på å være varsom om du sanker røtter. Den nye «moteplanten» strutseving har skudd som vokser opp i en rosett. Du må aldri ta alle skuddene i denne rosetten, da vokser ikke planten opp, og den mister evnen til å spre seg.

 

Det er lett å gå litt amok i et gratis matfat, men tenk på hvor mye du egentlig trenger. Mange av nyttevekstene taper smak og konsistens ved tørking og frysing.  Det finnes andre egnede konserveringsmetoder (lenke). Bruk og konservering er også beskrevet under de enkelte artene. Men tenk alltid over hva du faktisk kommer til å bruke, særlig når det gjelder arter som er potensielt sårbare. Vi har skrevet om bærekraftig sanking generelt (lenke), og under de enkelte artene der det er aktuelt.